When in Rome: Påska i Roma

Starter med å si at påska i Roma ikke akkurat har vært den typiske norske påska med appelsinskrelling på fjellet eller grilling i fjæra. Helga har savnet den tradisjonelle påsketuren opp til hytta til Venås, men vi har klart oss veldig bra til tross. Mye takket gode temperaturer og ei skinnende sol. Selve påska for oss har vel vært kort i og med at vi jobbet som vanlig fram til fredag, vi regner derfor påska fra fredag til mandag. Fredag var vanlig arbeidsdag, men ble litt anderledes siden begge våre familier, minus fedrene, møttes i parken ved Helga og dem. Været var helt topp, og her løpte vi rundt som gale i tre timer. Sabrina og Ben går veldig godt overens, og det er morro å løpe rundt med to glade barn som er med på alt, og litt løping har vel ingen vondt av. Ben elsker nemlig å leke "run", som enkelt og greit går ut på å løpe. Blir mer enn nok innedager på meg, så passet på å benytte anledningen. Fredag kveld ble tilbringt hos Helga med indisk mat og diverse tv-serier.

Det var meldt strålende vær på lørdag, og vi bestemte oss for å dra til Ostia for å sjekke ut stranda ved kysten. Vi kom oss litt sent av gårde, ikke noe sjokk, men tidlig nok til å slikke sol før den gikk ned. Siden det var første gang til Ostia, noe som inkluderer en ny reiserute, tok det litt lengre tid å finne fram. Men ruta er egentlig ganske grei og enkel når man har vært gjennom den én gang. Det tar selvfølgelig litt tid, for det er mye offentlig transport vi skal igjennom. Reiseruta er som følge: (Helga må ta buss opp til meg) -> buss fra Igea til metro A -> metro A til Tremini -> skifte til metro B -> metro B til Piramide -> tog (metro-lignende) fra Piramide til Stella Polare. Fra Stella Polare var det bare rundt tre hundre meter til stranda. Været var faktisk helt nydelig, men det var alikevel stranden som overrasket oss. Vi hadde nok ikke forventet oss glitrende hav og sand så langt vi kunne se. Våre familier hadde begge vært litt sånn "nja, joda, stranda er helt grei", men den var mer enn grei. Kan i hvert fall ikke måle seg mot norsk strand-standard. Plutselig ble det veldig enkelt å vite hva vi skal gjøre i helgene fremover. Så lenge været er fint.

To glade norske jenter oppdaget stranden ved Stella Polare.

Vi koste oss med hver vår Jo Nesbø bok og en pose søppeldynga. Det var vel det nærmeste vi kom tradisjonell påske. Vi hadde riktignok pakket ned to appelsiner også. De ble aldri spist, men de var med på utflukten! I tillegg hadde jeg med min gode,

gamle Imstalflaske for å bygge opp den norske stemningen. Ingen ting er som friskt vann (Romas vann fra springen) på Imstalflaske. Det er rart med det, men vannet smaker faktisk bedre på den flaska. Målet for dagen var jo å bli litt solbrent, og litt solbrent ble vi sikkert også, men vi velger å si brun. Helgas brystkasse har fått en fin glød, og min rygg et kraftig skille :) Riktig nok et skille mellom snøhvit hud og blek hud, men et skille er det i alle fall. Det går riktig vei! Trøtte, slitne og veldig fornøyde satte vi oss på toget klokken sju. Vi bestemte oss raskt for at vi skulle ta turen tilbake igjen allerede på mandag.

Lørdagskvelden bar det seg ut på byen. Vi hadde tenkt oss på restaurant, men klokka rundet tolv da vi var i sentrum. Dermed ble middagen på en liten brødbod (Romas svar på BigBite) i nærheten av Campo di Fiori. Etterpå dro vi overraskende nok til The Drunken Ship. Det er faktisk fire uker siden vi har vært der nå, så vi følte det var på sin plass med et lite comeback. Her var vi til det stengte klokka to, og deretter gikk vi til vår andre gjenganger, Scholars Lounge. Lite spennende, men trygge valg.

Søndag var det, som meldt, dårlig vær. Det var deprimerende at været var såpass forandret fra dagen før. Regnet bøttet ned i intervaller, men det var ingenting mot den iskalde vinden. Jeg og Helga gikk oss en tur rundt i nabolaget, men til slutt gav vi opp, sutret over kulden og gikk hjem. Det føltes som hvert muskel i kroppen hadde frøsset til is. Ok, så overdriver jeg kanskje litt, men det var kaldt og i tillegg utrolig irriterende med tanke på lørdag. På kvelden skulle jeg jobbe. Foreldrene i huset skulle faktisk, for første gang siden barna ble født, på restaurant uten barna. Helga kom oppover, noe som alltid er stas for jentene, og vi hadde "pysjamas-party" med film, jorbær og is. Helga lå over her så hun skulle slippe å ta bussen opp hit tidlig på mandag, da vi hadde plan om å dra til stranden igjen. Vi ble litt skuffet når vi så at værmeldingen for mandag var endret fra full sol og 19 grader, til lettskyet og 13 grader, men vi skulle dra uansett.

I dag våknet vi opp til grått vær. Det så heller ut som at det skulle begynne å regne, enn at sola var på vei. Vi hadde bestemt oss for å dra til stranda, men entusiasmen var vel litt dempet. Da vi kom fram litt før ett, var skylaget fremdeles tungt. Vi bestemte oss for å ta en kopp kaffe før vi la oss på stranden. Det var alt for kaldt til å ligge ned på stranden. Vinden var sur og ingen sol å se. Etter en time så det ut til å lyse opp. Vi gikk ned til stranda igjen. I dag valgte vi å prøve stranden ved Lido sentrum. Vi fant raskt ut at Stella Portare var mye finere. Den er større og mye renere. Her fløt det mer søppel og vannet virket skittent, men igjen mye finere enn hva vi er vant med i Norge.

Etter ei lita stund tittet solen frem på en skyfri, blå himmel, men vinden blåste fremdeles surt. Vi søkte ly mellom to rekker med utleieboder (boder man kan leie om sommeren) for å slippe unna vinden. Det gikk veldig bra, men vi måtte godta litt sand som kom flygende. Jeg tror ikke jeg overdriver, når jeg sier at ørene, nesa og hele hodebunnen er full av sand. Men vi slapp unna det meste av vinden, og solen varmet godt. Vi kunne til og med ta frem bikinien ei stund. Italienerne var selvfølgelig som vanlig antrukket i sine boblejakker, skjerf og luer. Klokka fem skyet det over igjen, og vi takket for oss. Veldig fornøyde med to turer til stranden i påska. Det er ikke hverdagskost i ei norsk påske. Vi ser frem til våren og sommeren, og flere turer til kysten. Det er deilig å kjenne at det river litt i pannen når jeg beveger øyebrynene, det er et bevis på at jeg har vært i sola!