Familieferie

Da er familieferien over. I seks dager har jeg hatt besøk av mamma, pappa og Hans Oskar her i Roma. Nå har de vel landet på norsk KALD jord igjen, og jeg er tilbake på jobb. Vi bodde i en leilighet på Capo de Ferro, som ligger like bak Campo de Fiori. Leiligheten var flott. Liten, men enkel og veldig bra beliggenhet. Avstandene mellom severdighetene er små her i Roma, og leiligheten lå midt i smørøyet. Veldig fint å ha muligheten til å kun bruke føttene. Det er mye enklere enn å være avhengig av offentlig transport (som i tillegg er dårlig utbygd her i Roma).

Leiligheten lå i tredje etasje i denne bygningen på Capo de Ferro (samme piazza som Palazzo Spada).

Oppholdet startet på torsdag. Jeg og Helga dro inn til byen etter jobb og møtte familien på Campo de Fiori. Det ble selvfølgelig et gledelig gjensyn. Det er så rart med det, men når man møtes igjen etter litt over to måneder er det som at jeg aldri har vært borte fra famlien. Ting går raskt tilbake til det normale. Litt småkrangling blir det med én gang. Er godt å se at alt er som det pleier til tross for avstanden ;) Vi spiste mat på en restaurant like i nærheten. En sjarmerende liten restaurant ved leiligheten. Stemningen var bra og maten god. Etterpå dro vi tilbake til leiligheten hvor det ble spilt noen runder med kort. De tilreisende var trette etter turen, så det ble tidlig kveld.

Fredag gikk jeg, mamma og Hans Oskar ut en tur i sentrum fra morgenen av. Jeg ledet dem opp Via del Corso, og de fikk sett Trevifontenen og Spansketrappen. Klokka ett var det tid for meg å dra tilbake til familie nummer to for å jobbe i fire timer. Må legge til at det var fire enkle timer. Jentene sov i tre timer, og i den fjerde timen hadde jeg bare Michela. Klokka 17:00 har nemlig Sabrina engelsktime med Judy og noen venninner. Fredag kveld endte vi opp på en ny restaurant i nærheten. Igjen på en typisk italiensk restaurant, og med stort sett lokale gjester. Her ble vi servert god tradisjonell mat av ei stressa dame (mest trolig) i overgangsalderen. Hun sprang frem og tilbake, og syntes nok vi var trege til å bestemme oss. Det var ikke noe spørsmål om vi skulle ha vin. Hun slo neven i bordet og spurte kun om vi ville ha hvit eller rød vin. Helga glimtet med sitt fravær, da hun valgte å bli hjemme for å lade opp batteriene til lørdag.

På lørdag var det Colosseum som sto for tur. Da var det bare å bruke føttene. Colosseum lå omtrent 15 minutter med gange unna leilighet. Roma maraton skulle gå av stabelen på søndag. Dermed var det mye arbeid rundt med å sette opp gjerder og sperringer. Maratonløperne skulle løpe i mål ved Colosseum. Inne i Colosseum ble familien geleidet fint gjennom den staselige bygningen av to flinke guider (som ramset opp det lille de husket fra noen måneder tilbake).Familien og Helga inne i Colosseum. Været har alltid vært fint når vi har besøkt Colosseum, og lørdag var ikke et unntak. For oss nordmenn blir tiden nå nesten som vår/sommer. Italienerne er derimot godt påkledd.

Etter besøket i Colosseum var det tid for å ta med familien hjem til familie nummer to. Må si jeg var litt nervøs og spent på hvordan det skulle gå. Man vil jo så gjerne at familien skal trives i hverandres selskap, og at ingen dummer seg helt ut (mest med tanke på mammas "sterke" engelskkunnskaper). Vi kom opp hit litt før tiden og benyttet tiden til å ta en kopp kaffe på en av nabobarene. Der møtte vi en pratsom trivelig kamerat som vi fikk snakket litt engelsk, fransk og italiensk med. Første møte med familien gikk vel over all forventning. Sabrina var sjenert i hele fem minutter før hun hoppet og sprakk rundt omkring, og Michela var akkurat som hun pleier. Var nok bruttern som vant kampen om å være mest sjenert, men hva skal man forvente av en tenåring som blir tatt med til fremmede :p Det ble litt overrekking av gaver, sjokolade og vin, før vi koste oss med min favoritt dessert, jordbær tiramisu fra Pompi. Praten gikk løst og vi hadde det veldig, veldig trivelig. Fakisk så trivelig at Judy spurte om vi ikke kunne spise pizza sammen på PizzaRé søndags kveld. Noe vi selvfølgelig sa ja til. Mamma og Judy kom veldig godt overens, og Judy har i ettertid sagt flere ganger at hun kunne ha vært mammas venninne om hun hadde bodd her. Jeg nevnte at det er en aldersforskjell, men her har jo de på mammas alder barn som er like gamle som Sabrine og yngre. De fleste venninnene til Judy har passert førti, og hun blir sett på som "babymama" fordi hun er kun 33 år. Jeg må si at jeg synes det var stor stas at familien kom overens, selv om jeg hadde forventet det. Det er også godt at mamma og pappa har fått bevist hvor bra jeg har det og hvorfor jeg trives så godt. Til Hans Oskar, Sabrina har både i dag og i går sagt; "your brother is cute";) haha

Søndag var dagen for litt shopping og lettere sightseeing. Blant annet var et av gjøremålene å kjøpe konfirmasjonsdress til broren. Noe som visste seg å være enkelt, og ble unnagjort på én time. Vi tok livet med ro, spiste lunch og dro tilbake til leiligheten for å slappe av før middagen med Judy, Alessio og jentene på PizzaRé. Klokken åtte møttes familiene og Helga. Det tok forholdtsvis kort tid å få et bord, til skrekk og gru for gjestene på nabobordene. Alle på romantisk date synes vel ikke akkurat det er stas å få småunger på bordet ved siden av. Det var faktisk ei som spurte servitøren om "de ikke hadde et mer romantisk bord" etter vi hadde satt oss ned. Jentene var i sitt ess og jeg tror ikke jeg overdriver hvis jeg sier at alle på restauranten hørte oss. Men det er vel slik det skal være. Vi hadde i hvert fall en veldig trivelig middag, og benyttet anledingen til et stort familiebilde. Igjen, utrolig glad for at familiene kom så godt overens og trivdes i hverandres selskap!

Planen for mandag var Vatikanstaten og Peterskirka. Igjen benyttet vi føttene, og det tok oss omtrent ti minutter før vi var ved Sant Angelo. Deretter gikk vi opp til St.Petersplassen, for å så gå inn i Peterskirka. Etterpå tok vi metroen inn til Piazza Popolo, slik at de fikk sett den piazzaen også, for å så gå litt rundt i byen. På kvelden kom Helga, og vi gikk til en restaurant i nærheten av leiligheten. Det skal understrekes at dette var pappas valg, han mer eller mindre insisterte på å gå hit, og etter litt småkragling fikk han viljen sin. Men han måtte innrømme at det var en elendig avgjørelse. Maten var dårlig og servisen like så. Dårligste måltidet i løpet av oppholdet, men sånn gjennomsnittlig var det god standard på maten vi spiste mens de var her. Bedre enn hva jeg og Helga er vant med i hvert fall. Vi tar som regel en tilfeldig restaurant som ligger på veien dit vi skal. Det vil si at vi er vant til litt av hvert.

Siste dag, tirsdag, fikk jeg og mamma litt dametid. Guttene dro til Olympiastadioen. Jeg skulle begynne på jobb klokka to, og familien skulle dra til flyplassen halv tre. Tiden ble brukt på litt shopping, og en kopp kaffe på en liten koselig lunchcafé ved Piazza Augosto. En café jeg lenge har hatt lyst til å utforske, men Helga og jeg har tatt til takke med Mc Donaldskafeen... Tiden gikk fort og plutselig satt jeg på bussen på vei opp til Monte Mario og Igea. For å oppsummere oppholdet, jeg tror alle hadde en fin tur og jeg setter stor pris på at de kom på besøk. Pappa sa blant annet at han var meget positivt overrasket over Roma. Trur ikke Roma var som de hadde forventet. Nå har de sett det selv hvorfor jeg trives og byen jeg er glad jeg bor i. Været var også stort sett bra, i forhold til Norge var det strålende. Tror de så litt negativt på å reise tilbake til kuldegrader og snø. Men skole, jobb og konfirmasjonsplanlegging står for tur!

La mia famiglia

Nå sitter mamma, pappa og broren på flyet fra Amsterdam til Roma, og gjett om jeg gleder meg til de kommer! De forventes å være på italiensk jord ti på tolv, men kjenner jeg Alitalia og flyplassen rett, blir det sikkert noen forsinkelser. Det blir stas å få de på besøk og kunne vise dem rundt i byen "min". Når det gjelder planer for oppholdet, er de vel fremdeles usikre. Det eneste som er bestemt er vel at gutta skal på fotballkamp på søndag, og på lørdag skal jeg ta de med hjem hit for å møte familie nummer to. Ellers blir det å gå rundt i Roma by for å få med seg alle severdighetene, og sikkert knipse noen bilder. Det som står først på tidsplanen er at jeg ,etter jobb i kveld, skal møte de på Piazza Venezia :) Wee! Jeg har fått helt fri på mandag, i dag jobber jeg 13-20, i morgen 14-18 og på tirsdag 14-20. Det gjør at jeg får god tid til mine foreldre og lillebror. Jeg skal bo sammen med de i en leilighet i nærheten av Campo de Fiori i løpet av hele oppholdet. Når det kommet til blogging, vet jeg ikke helt hvordan det blir. Er ikke sikker på om vi har tilgang til internett, men det får jeg nok svar på når de har booket inn.

Sol inne, sol ute

Nå føles det som at våren har kommet til Roma! Solen skinner, og man blir varm i kinnene når man går ut døra. Det er herlig! Det var fint for to uker siden også, men det gikk litt tilbake forrige uke. Nå føles det som at våren har tatt fatt og at den skal holde seg her. Sier meg ikke mot at det er varmt og hærlig vær. Det betyr også at vi kan begynne å gjøre andre ting. Blant annet dra på piknikk i Borghese igjen. Jeg har lyst til å leie sykkel og sykle rundt i parken en vakker vårdag, og nå ser det ut til at det kan gå i orden. I tillegg håper jeg på at jeg kan gå ut med jentene, leke i parken og løpe rundt i finværet. Blomstene har begynt å blomstre og naturen har fått farge igjen!
Dette bildet er tatt for to uker siden, da jeg og Michela plukket blomster.

Restaurant, hjemmekveld og Valentine's Day

Jeg begynner med å fortelle at forrige uke her i Roma var sur og kald. Været varierte veldig, men regn og sur vind tok overhånd. Det var rett og slett deprimerende, og alt for kaldt. Jeg har jo forventet litt finere vær her enn hva vi har i Norge. Kanskje er jeg litt sutrete, vi har jo tross alt kunnet kaste bobbeljakka og kåpene, og godt i t-skjorte og tynne jakker. Denne uka er det meldt finere vær. Rundt 15-18 grader og opphalds. Det startet bra med knallvær i dag. Sola skinte, himmelen var blå og brisen varm! Håper det fortsetter, er meldt litt nedbør i morgen...

Etter jobb på fredag dro Helga og jeg til byen for å spise. Valget falt på en vinrestaurant i nærheten av Campo de Fiori. Vinen var selvfølgelig for dyr for oss, og vi endte opp med en flaske vann og to pizza. Vi valgte å ikke gå ut på byen. Egentlig har vi bestemt at vi skal ut i hvert fall én gang i løpet av helga, men vi lever enda på forrige fredags utetur.

Lørdag tok vi turen inn til sentrum. Nå var det faktisk lenge siden vi hadde gått i butikker, og vi benyttet muligheten siden vi ikke hadde annet å ta til. Etterpå gikk vi til Trevifontenen hvor vi satte oss ned med hver vår kopp med is, og der ble vi sittende i en time. Tok litt bilder for folk, slikket litt sol og filosoferte om hvor heldige vi er som ikke trenger å skynde oss. Alle stresser jo rundt, springer til attraksjonene, knipser et bilde og så løper de videre, og her sitter vi og koser oss foran fontenen med is. På lørdagskvelden skulle Helga passe Rachel og Ben, og dermed ble det tortellini, hvitløksbaguetter (hjemmelaget) og film.
Man blir egentlig aldri lei av å se Trevifontenen. Jeg blir like overrasket hver gang over hvor svær den faktisk er.



Denne måsen vasket fjærene i en ikke hvilken som helst fontene, mens den nøt blitsregnet fra publikum.


På søndag var vi late. Gjorde absolutt ingen verdens ting før klokken fire. Da dro vi til sentrum for å finne leiligheten som familien har leid når de kommer på torsdag. På grunn av kulde og litt for mange butikker vi aldri hadde sett før, gikk tiden fra oss, og vi droppet leiligheten til fordel for McDonalds før kinoen. Vi var jo sultne, og hadde kun spist frokost. Kinoen vi så var Valentine's Day. Første film som går under vår favorittsjanger, romantisk komedie. Har sett mye rart og mye forskjellig her i Roma. Filmen var vel helt greit, men ikke noe å hoppe i taket for. Tror proplemet blir litt for mange forskjellige historier med for mange personer. Men vi gikk uansett ut med et smil om munnen. Neste helg kommer familien, og det gleder jeg meg til! Da blir det vel nok en tur rundt på Romas heteste attraksjoner. Greit med besøk sånn at vi får oss en turistrunde i ny og ne. Gleder meg for eksempel til å se Colosseum igjen, og håper på finvær!
Nå skal jeg pugge verb. I morgen har vi nemlig verb-test. Problemet mitt er vel ikke akkurat verbene, men det å skjønne setningene jeg skal putte inn verbet. Jeg skjønner ikke hva de betyr, og sliter med om det er jeg, du, han, hun, vi, dere eller de i setningen. Det er jo så mange forskjellige ord som betyr om det er for eksempel hun eller de. Jaja, jeg tar det som det kommer og skal gjøre mitt beste. God natt alle sammen!

ps: legg merke til at jeg klarte å skrive hele innlegget uten å nevne skjørtelengden og valg av strømpebukse hos frøken Wist på fredag... he he

Play date

Hver onsdag tar jeg med jentene på play date. Vi drar til ei venninne av Sabrina som bor to bygninger lengre opp i gata. Der leker vi og spiser snacks i et par timer. Venninnen blir passet på av ei dame fra Filippinene (som alle andre i Roma). Hun er godt opp i alderen, og var barnepiken til faren da han var liten. Utrolig flink og trivelig. Her får jeg brukt italienskkunnskapene mine ettersom de ikke snakker engelsk. Det er veldig positvt, og i dag var jeg i stand til å snakke noen setninger med barnepiken. Jeg forsto i hvert fall hva hun sa til meg. Det er en start! Jeg prøver når jeg er der, og det gjør jeg ikke til vanlig... Må bli flinkere til å bruke det jeg har av kunnskaper, men det er enklere å bruke engelsk... Leksa må jeg uansett gjøre for å bli bedre. Ha en fin kveld og bouna notte!

Dagstur til Pompeii

Dagen staret klokken 05:15. Ufattelig enkelt å stå opp. Jeg lå hele natten og var nervøs for å komme for seint. Helga måtte også opp i god tid, men de forbaska bussene gjorde plutselig til at vi lå tjue minutt bak skjema. På metroen lå vi heldigvis merke til en av lærerne, og kunne senke skuldrene. Nå var det bare å følge etter. Vi møtte også medeleven vår Priscila. Turen til Pompeii tar omtrent to og en halv time med buss. Det føltes som vi kjørte i en dal hele veien nedover. Store fjell omringet oss hele veien ned, helt til fjellene plutselig ble til en vulkan. Nå visste vi at vi var fremme! Dette er min aller første vulkan. Jeg kan nå si at jeg har sett vulkanen Vesuv. Det er noe å krysse av på lista. Helga og jeg foran vulkanen. Selve vulkanen forsvant desverre i det skarpe lyset...
Dette er ved inngangen til ruinene. Her ser dere en del av husene som ble begravd av de store mengdene med aske fra utbruddet til Vesuv i år 79.

Vi var rundt 50 personer som dro til Pompeii med samme buss. De aller fleste kom fra vår språkskole, men noen kom fra andre kurs. Blant annet ei fra Norge som er au pair litt utenfor Roma. Blir bestandig litt sjokkert når nordmenn dukker opp. Det blir nesten rart å snakke norsk. Ordene stokker seg. Godt over 80 prosent var jenter, og da sier det vel seg selv at jubelen var stor da det var gratis inngang som damer akkurat denne dagen. 11 euro spart, og det kommer alltid godt med.

Det er alltid morsomt å møte nye mennesker, og det er vel nettopp det som gjorde dette til en bra tur. I og med at flertallet er au pairer har man mye å snakke om. I tillegg bestod gruppa at mange forskjellige nasjonaliteter. De landene som jeg husker var representert: Norge, Frankrike, Tyskland, USA, Australia, Brasil, Nederland, Taiwan, Polen, pluss noen jeg sikkert ikke fikk med meg. Vi snakket mest med to jenter på vår alder fra Polen. Trivelig jenter som bor like i nærheten.
Her ser dere noen av gjenstandene som blir utstilt inne på området. Krukker og avstøpninger av menneskekropper som ble funnet etter utbruddet.


Til vestre ser dere arenaen til Pompeii. Minner litt om Colosseum, og er fint bevart. Helga og jeg til høyre.

Været på turen var forholdtvis bra. Vi slapp heldigvis regn. Men det blåste en kald vind, og da solen forsvant bak skyene, ble det utrivelig surt. Trist vær er med på å ødelegge inntrykket man får, og når man fryser blir man i dårlig humør. Ikke for det, turen var tipptopp. Godt å gjøre noe annet og utenfor Roma.

Dette var bakeriet i Pompeii. Til venstre ser dere den tradisjonelle steinovnen. Jeg ville kalt den en pizzaovn!

Dette er inne i horehuset. Det var passende dekorert med veggmalerier, og hadde noen behagelig senger (på bildet i midten).

Jeg og Helga tok også en tur inn til sentrum. Vi ble vel ikke akkurat overbevist over byen, men det kom seg etter hvert. Byen virker shabby og nedslitt. De gamle griskallene som kjørte forbi og glanet i flere omganger gjorde ikke inntrykket bedre. Det var en fin tur, men vi reiser nok ikke tilbake. Nå har vi vært der, og vi har sett ruinene. Det beste med turen var absolutt alle vi møtte og snakket med. Mange trivelig mennesker og fint å få sosialisert seg litt :)

Lystig tur på byen

I går dro vi til vår kjære bar igjen. Helga jobber i dag, og dermed tok vi turen ut på byen i går. Kvelden startet med pizza og en flaske hvitvin på PizzaRé, før vi så gikk direkte til The Drunken Ship. Etter gjentatte forsøk på å finne andre utesteder med dårlige resultater, gikk vi direkte til plassen vi har hatt det morsomt på før. Vi giddet rett og slett ikke å gå oss leie og slitne. Vi er kjempe glade for at vi dro til The Drunken Ship igjen. Baren var nemlig stappfull, noe som alltid er morsomt. Enda bedre, nesten bare gutter. Kanskje ikke så rart, det var nemlig ei gruppe på 60(!) gutter fra Nederland der. Merkelig nok hadde alle samme frisyren! Halvlangt hår, for det meste blondt og litt dradd bakover. Vi måtte bare le for seksti gutter med samme frisyre klemt sammen på en liten bar, ble komisk. Den flaska med hvitvin og et ukjent antall drinker gjorde ikke kvelden mindre morsom. Men strengt tatt hadde det nok holdt med én drink... Det kjennes i dag! Jeg velger å se på det som prisen man må betale som en artig kveld :) Kvelden ble avsluttet på en irsk bar hvor vi tilfeldigvis støtte på den samme guttegjengen. Noen var litt trøtt på bussen, så turen hjem gikk fort. Så fort at jeg nesten ikke husker den! Alt i alt en vellykket tur ut på byen.
Et tilfeldig bildet fra The Drunken Ship. Drinken er vodka og passoã (oooog litt sprite). Legg merke til hårfrisyrene og gang de med seksti. Dere skjønner tegninga?

Nå ligger jeg på rommet til Helga, mens hun legger ned Ben for natta. I kveld blir det en rolig kveld med tortellini alla ferdigpakke og tv. Må også lete frem noe fakta om Pompeii. Læreren sa det kunne være en god ide for oss å ha fakta på norsk eller engelsk, siden hun kommer til å snakke italiensk. Det sier vel sitt om italienskkunnskpene. Skal opp klokken seks i morgen, dermed er det vel like greit å ta en rolig kveld. Dette blir første utflukt utenfor Roma, og vi gleder oss!
Til opplysning har vi David Beckham i nabolaget i denne stund. Det merker vi på kroppen! Vi hører stemningen i stua til Helga.

Tjukke slekta til Roma

I dag er det to uker til familien kommer til Roma. Skal innrømme at det faktisk ikke føles så altfor lenge siden jeg så dem sist. De kunne godt ha ventet til hjemlengselen har begynt å ta fatt og savnet blitt for stort. Men jeg gleder meg veldig til å vise mamma, pappa og broren rundt i Roma. Det blir artig å kunne ta de med omkring i Roma og vise dem en del av hverdagen min. Jeg er også veldig spent på å ta de med hjem til familien på besøk. Sabrina kommer til å være utrolig sjenert, og Michela kommer sikkert til å løpe tulling rundt på gulvet. blir godt at noen i familien har opplevd Roma og sett hvordan jeg har det, på den måten blir det enklere å forstå hvordan jeg har det og hva jeg gjør. Det blir stas! Helga gleder seg også, det blir jo besøk til oss begge :)

Ellers har vi denne uka hatt norsk-uke. Sabrina har hatt et ønske om å se filmer på norsk, for å så gjøre narr av det norske språket. Jeg synes det er morsomt at hun heller vil se filmer på norsk enn på engelsk eller italiensk. Hun referer og spør hva ting betyr. Favorittene er Oppdrag Nemo og Aladdin. Ikke alle filmene har norsk som alternativ. De fleste har engelsk og italiensk som eneste alternativ, så utvalget er heller lite. Artig uansett! For å oppsummere torsdagen har vi lekt, sovet, slått oss, spist, kranglet og sett Nemo. Akkurat som alle andre hverdager. Samt at jeg var på italiensktime i mårrest. Ha en god torsdagskveld!

Vi dro NORDover

Egentlig var det vel heller sørover. I går kveld dro Helga og jeg til kinoen som planlagt. Nettopp for å se den norske filmen Nord på norsk. Etter litt startproblemer kom vi til kinoen fire minutter før filmen startet. Det er det jeg kaller perfekt timing. Startproblemene skyldtes at kartleseren glemte karte, og vi er ikke så godt kjent i Trastevere. Vi var de siste som kom. Jeg var betalende nummer 13, og Helga 14. Altså det var ikke akkurat fullt i salen. Helga syntes også det føltes som hun satt inne på et samfunnshus på bygda. Min mening er heller Festiviteten på Levanger. Positivt med lite oppmøte er at vi tok oss den friheten å satte oss hvor vi ville. Vi har nemlig gjentatte ganger store problemer med å skjønne hvor vi skal sitte. Ikke noe problem denne gang! Vi valgte selfølgelig den raden hvor ingen andre satt. Alle hadde mer eller mindre hver sin rad. Det må man nesten kalles luksus. Alle de nordmennene vi hadde tenkt å treffe, uteble. De tolv andre i kinosalen var italienere som hadde rotet seg bort. Neida, men jeg har problmer med å tro at de likte filmen. Nord spiller jo på norske stereotyper basert på dialekter og oppførsel. En italiener får ikke med seg alle de morsomme poengene som lages ut fra dialektforskjeller, han vet ikke om det er en nordlending eller en trønder som snakker. Vil si det er ganske vesentlig i Nord. I hvert fall blir den ti ganger så morsom for oss nordmenn velger jeg å påstå. I tillegg fikk vi se kjentfolk på lerrettet. Eller kjentfolk og kjentfolk, det var hun dama som var på videregående. Dere vet, hun som snakket så alt for lenge om å reise til Tambuku (eller noe sånt), med de store hendene. Vi hadde en artig tur på kino. Er ikke hver dag man får norsktalende film i Roma. Vi passet på å le veldig høyt av ting de andre ikke forsto, og ikke minst sang vi godt med på Åge Aleksandersens Leva Livet til slutt. Deilig å være norsk, og ikke minst trøndersk!

Da vi først kom fram var det ikke vanskelig å skjønne at vi hadde kommet til riktig sted

I dag var vi på niende italiensktime. Føler vi hang godt med, selv om leksa for min del ble gjort på bussen hjem fra kinoen klokken 01:00 og mer eller mindre på vei til skolen i mårrest. Her i heimen er alle febersyke, hoster og nyser. Jeg holder meg sterk (bank i bordet). Det norske immunforsvaret står sterkt mot de italienske. Vil si jeg leder stort ;) God natt!