Avsluttet kapittel

I dag hadde vi vår siste italiensktime. Vemodige satte vi oss på bussen i dag. Trist at vi ikke skal opp klokken halv åtte mer, at vi ikke skal sitte trøtte å svare på spørsmål vi ikke skjønner og få kjeft fordi vi snakker engelsk eller norsk... Det var artig å høre på andre, og finne ut om personer man aldri hadde møtt. Tror vi holdt med sånn noenlunde, vi var ikke verst, men heller ikke best. Akkurat passe spør du meg. Målet var å bli bedre enn vi var da vi kom, og det målet har vi nådd! Nå mangler vi bare kursbeviset, men det skal Helga hente neste uke når jeg setter kursen mot mitt fedreland.

Det nærmer seg slutten på ferien for familien Reitan. De har vært her siden mandag. Jeg har forstått at de har hatt fine dager her. Været har vært bra, og de har naturligvis fått med seg de viktigste severdighetene. I morgen reiser de tilbake til kalde Norge. Jeg har vanskeligheter for å forstå at det fremdeles er under ti grader og snø på bakken. Det er jo tross alt mai! Jeg kan ikke huske at det faktisk er kaldt i Norge. Går nok på en smell neste år. Her har vi jo hatt fint vær og tjue grader i over én måned nå.