Vi dro NORDover

Egentlig var det vel heller sørover. I går kveld dro Helga og jeg til kinoen som planlagt. Nettopp for å se den norske filmen Nord på norsk. Etter litt startproblemer kom vi til kinoen fire minutter før filmen startet. Det er det jeg kaller perfekt timing. Startproblemene skyldtes at kartleseren glemte karte, og vi er ikke så godt kjent i Trastevere. Vi var de siste som kom. Jeg var betalende nummer 13, og Helga 14. Altså det var ikke akkurat fullt i salen. Helga syntes også det føltes som hun satt inne på et samfunnshus på bygda. Min mening er heller Festiviteten på Levanger. Positivt med lite oppmøte er at vi tok oss den friheten å satte oss hvor vi ville. Vi har nemlig gjentatte ganger store problemer med å skjønne hvor vi skal sitte. Ikke noe problem denne gang! Vi valgte selfølgelig den raden hvor ingen andre satt. Alle hadde mer eller mindre hver sin rad. Det må man nesten kalles luksus. Alle de nordmennene vi hadde tenkt å treffe, uteble. De tolv andre i kinosalen var italienere som hadde rotet seg bort. Neida, men jeg har problmer med å tro at de likte filmen. Nord spiller jo på norske stereotyper basert på dialekter og oppførsel. En italiener får ikke med seg alle de morsomme poengene som lages ut fra dialektforskjeller, han vet ikke om det er en nordlending eller en trønder som snakker. Vil si det er ganske vesentlig i Nord. I hvert fall blir den ti ganger så morsom for oss nordmenn velger jeg å påstå. I tillegg fikk vi se kjentfolk på lerrettet. Eller kjentfolk og kjentfolk, det var hun dama som var på videregående. Dere vet, hun som snakket så alt for lenge om å reise til Tambuku (eller noe sånt), med de store hendene. Vi hadde en artig tur på kino. Er ikke hver dag man får norsktalende film i Roma. Vi passet på å le veldig høyt av ting de andre ikke forsto, og ikke minst sang vi godt med på Åge Aleksandersens Leva Livet til slutt. Deilig å være norsk, og ikke minst trøndersk!

Da vi først kom fram var det ikke vanskelig å skjønne at vi hadde kommet til riktig sted

I dag var vi på niende italiensktime. Føler vi hang godt med, selv om leksa for min del ble gjort på bussen hjem fra kinoen klokken 01:00 og mer eller mindre på vei til skolen i mårrest. Her i heimen er alle febersyke, hoster og nyser. Jeg holder meg sterk (bank i bordet). Det norske immunforsvaret står sterkt mot de italienske. Vil si jeg leder stort ;) God natt!