Familieferie

Da er familieferien over. I seks dager har jeg hatt besøk av mamma, pappa og Hans Oskar her i Roma. Nå har de vel landet på norsk KALD jord igjen, og jeg er tilbake på jobb. Vi bodde i en leilighet på Capo de Ferro, som ligger like bak Campo de Fiori. Leiligheten var flott. Liten, men enkel og veldig bra beliggenhet. Avstandene mellom severdighetene er små her i Roma, og leiligheten lå midt i smørøyet. Veldig fint å ha muligheten til å kun bruke føttene. Det er mye enklere enn å være avhengig av offentlig transport (som i tillegg er dårlig utbygd her i Roma).

Leiligheten lå i tredje etasje i denne bygningen på Capo de Ferro (samme piazza som Palazzo Spada).

Oppholdet startet på torsdag. Jeg og Helga dro inn til byen etter jobb og møtte familien på Campo de Fiori. Det ble selvfølgelig et gledelig gjensyn. Det er så rart med det, men når man møtes igjen etter litt over to måneder er det som at jeg aldri har vært borte fra famlien. Ting går raskt tilbake til det normale. Litt småkrangling blir det med én gang. Er godt å se at alt er som det pleier til tross for avstanden ;) Vi spiste mat på en restaurant like i nærheten. En sjarmerende liten restaurant ved leiligheten. Stemningen var bra og maten god. Etterpå dro vi tilbake til leiligheten hvor det ble spilt noen runder med kort. De tilreisende var trette etter turen, så det ble tidlig kveld.

Fredag gikk jeg, mamma og Hans Oskar ut en tur i sentrum fra morgenen av. Jeg ledet dem opp Via del Corso, og de fikk sett Trevifontenen og Spansketrappen. Klokka ett var det tid for meg å dra tilbake til familie nummer to for å jobbe i fire timer. Må legge til at det var fire enkle timer. Jentene sov i tre timer, og i den fjerde timen hadde jeg bare Michela. Klokka 17:00 har nemlig Sabrina engelsktime med Judy og noen venninner. Fredag kveld endte vi opp på en ny restaurant i nærheten. Igjen på en typisk italiensk restaurant, og med stort sett lokale gjester. Her ble vi servert god tradisjonell mat av ei stressa dame (mest trolig) i overgangsalderen. Hun sprang frem og tilbake, og syntes nok vi var trege til å bestemme oss. Det var ikke noe spørsmål om vi skulle ha vin. Hun slo neven i bordet og spurte kun om vi ville ha hvit eller rød vin. Helga glimtet med sitt fravær, da hun valgte å bli hjemme for å lade opp batteriene til lørdag.

På lørdag var det Colosseum som sto for tur. Da var det bare å bruke føttene. Colosseum lå omtrent 15 minutter med gange unna leilighet. Roma maraton skulle gå av stabelen på søndag. Dermed var det mye arbeid rundt med å sette opp gjerder og sperringer. Maratonløperne skulle løpe i mål ved Colosseum. Inne i Colosseum ble familien geleidet fint gjennom den staselige bygningen av to flinke guider (som ramset opp det lille de husket fra noen måneder tilbake).Familien og Helga inne i Colosseum. Været har alltid vært fint når vi har besøkt Colosseum, og lørdag var ikke et unntak. For oss nordmenn blir tiden nå nesten som vår/sommer. Italienerne er derimot godt påkledd.

Etter besøket i Colosseum var det tid for å ta med familien hjem til familie nummer to. Må si jeg var litt nervøs og spent på hvordan det skulle gå. Man vil jo så gjerne at familien skal trives i hverandres selskap, og at ingen dummer seg helt ut (mest med tanke på mammas "sterke" engelskkunnskaper). Vi kom opp hit litt før tiden og benyttet tiden til å ta en kopp kaffe på en av nabobarene. Der møtte vi en pratsom trivelig kamerat som vi fikk snakket litt engelsk, fransk og italiensk med. Første møte med familien gikk vel over all forventning. Sabrina var sjenert i hele fem minutter før hun hoppet og sprakk rundt omkring, og Michela var akkurat som hun pleier. Var nok bruttern som vant kampen om å være mest sjenert, men hva skal man forvente av en tenåring som blir tatt med til fremmede :p Det ble litt overrekking av gaver, sjokolade og vin, før vi koste oss med min favoritt dessert, jordbær tiramisu fra Pompi. Praten gikk løst og vi hadde det veldig, veldig trivelig. Fakisk så trivelig at Judy spurte om vi ikke kunne spise pizza sammen på PizzaRé søndags kveld. Noe vi selvfølgelig sa ja til. Mamma og Judy kom veldig godt overens, og Judy har i ettertid sagt flere ganger at hun kunne ha vært mammas venninne om hun hadde bodd her. Jeg nevnte at det er en aldersforskjell, men her har jo de på mammas alder barn som er like gamle som Sabrine og yngre. De fleste venninnene til Judy har passert førti, og hun blir sett på som "babymama" fordi hun er kun 33 år. Jeg må si at jeg synes det var stor stas at familien kom overens, selv om jeg hadde forventet det. Det er også godt at mamma og pappa har fått bevist hvor bra jeg har det og hvorfor jeg trives så godt. Til Hans Oskar, Sabrina har både i dag og i går sagt; "your brother is cute";) haha

Søndag var dagen for litt shopping og lettere sightseeing. Blant annet var et av gjøremålene å kjøpe konfirmasjonsdress til broren. Noe som visste seg å være enkelt, og ble unnagjort på én time. Vi tok livet med ro, spiste lunch og dro tilbake til leiligheten for å slappe av før middagen med Judy, Alessio og jentene på PizzaRé. Klokken åtte møttes familiene og Helga. Det tok forholdtsvis kort tid å få et bord, til skrekk og gru for gjestene på nabobordene. Alle på romantisk date synes vel ikke akkurat det er stas å få småunger på bordet ved siden av. Det var faktisk ei som spurte servitøren om "de ikke hadde et mer romantisk bord" etter vi hadde satt oss ned. Jentene var i sitt ess og jeg tror ikke jeg overdriver hvis jeg sier at alle på restauranten hørte oss. Men det er vel slik det skal være. Vi hadde i hvert fall en veldig trivelig middag, og benyttet anledingen til et stort familiebilde. Igjen, utrolig glad for at familiene kom så godt overens og trivdes i hverandres selskap!

Planen for mandag var Vatikanstaten og Peterskirka. Igjen benyttet vi føttene, og det tok oss omtrent ti minutter før vi var ved Sant Angelo. Deretter gikk vi opp til St.Petersplassen, for å så gå inn i Peterskirka. Etterpå tok vi metroen inn til Piazza Popolo, slik at de fikk sett den piazzaen også, for å så gå litt rundt i byen. På kvelden kom Helga, og vi gikk til en restaurant i nærheten av leiligheten. Det skal understrekes at dette var pappas valg, han mer eller mindre insisterte på å gå hit, og etter litt småkragling fikk han viljen sin. Men han måtte innrømme at det var en elendig avgjørelse. Maten var dårlig og servisen like så. Dårligste måltidet i løpet av oppholdet, men sånn gjennomsnittlig var det god standard på maten vi spiste mens de var her. Bedre enn hva jeg og Helga er vant med i hvert fall. Vi tar som regel en tilfeldig restaurant som ligger på veien dit vi skal. Det vil si at vi er vant til litt av hvert.

Siste dag, tirsdag, fikk jeg og mamma litt dametid. Guttene dro til Olympiastadioen. Jeg skulle begynne på jobb klokka to, og familien skulle dra til flyplassen halv tre. Tiden ble brukt på litt shopping, og en kopp kaffe på en liten koselig lunchcafé ved Piazza Augosto. En café jeg lenge har hatt lyst til å utforske, men Helga og jeg har tatt til takke med Mc Donaldskafeen... Tiden gikk fort og plutselig satt jeg på bussen på vei opp til Monte Mario og Igea. For å oppsummere oppholdet, jeg tror alle hadde en fin tur og jeg setter stor pris på at de kom på besøk. Pappa sa blant annet at han var meget positivt overrasket over Roma. Trur ikke Roma var som de hadde forventet. Nå har de sett det selv hvorfor jeg trives og byen jeg er glad jeg bor i. Været var også stort sett bra, i forhold til Norge var det strålende. Tror de så litt negativt på å reise tilbake til kuldegrader og snø. Men skole, jobb og konfirmasjonsplanlegging står for tur!