Sweet dreams...

Som sagt var jeg på ikea i går. Jeg hadde gått i to uker og fundert på om jeg skulle investere i ei dyne. Det har blitt utrolig kaldt om nettene, og varmen i leilighetskomplekset blir ikke slått på før i midten av november. Samtidig skal det sies at jeg så meg lei av å våkne opp ti ganger i løpet av natta fordi lakenet hadde forsvunnet og lå som en ball i fotenden. Derfor er det helt utrolig at jeg nesten vurderte å droppe det fordi jeg ikke ville bruke penger på ei dyne (og da snakker vi om 19,99 euro!) Skal jeg dele summen på antall netter jeg skal tilbringe i lakenets land (Judy og Alessio visste faktisk ikke hva det var) utgjør det ikke et tall en gang. Jeg synes det er tragisk at jeg nesten lot vær, men heldigvis var det noe i underbevisstheten som tok tak. Resultatet sier ingen annet, jeg har aldri sovet så godt og, bokstavelig talt, under dyna som natt til i dag. Det var vanskelig å ikke bli liggende under den i hele dag. Jeg blir oppgitt av at jeg nesten ga opp god søvn i åtte måneder for å spare 19,99 euro (som jeg sikkert ikke hadde hatt noe problem med å legge i et par sko som jeg ikke en gang kan gå i). God natt og sov godt! (jeg vet jeg skal) :))