tirsdag 9. februar 2010
Nytt fjes
I dag hadde jeg min tredje italiensktime. Helga og jeg dro sammen nedover, og ble gledelig overrasket da vi så et nytt fjes i klasserommet. Det ble bare en kort introduksjon før timen begynte, men etter timen var over ruslet vi sammen med henne på vei mot busstoppen. For å fortelle om timen i dag, var vi veldig flinke. Har kanskje noe med at vi gikk igjen alt fra forrige uke på nytt på grunn av en ny student... Men jeg og Helga brifet med våre kunnskaper. I dag hadde vi ny lærer. Ei 45 år gammel dame opprinnelig fra Sardinia. Hun var dyktig og enkel å følge. Jeg håper på at hun kommer til å ha timene fremover framfor Simone (25-åringen vi hadde de to første timene). I tillegg fikk vi oss bok, puttemappe og notatblokk. Så en stor dag på kurset! Tilbake til den nye studenten. Jenta heter Melissa, er 22 år og kommer fra Malaysia. I løpet av timen fikk vi ti minutter alene i klasserommet. Det var noen som måtte snakke med læreren. I hvert fall, vi fikk snakket litt med den nye. Og jeg må innrømme at jeg mildt sagt ble sjokkert. Vi satt og småpratet og før vi visste ordet av det fortalte hun at hun hadde bodd i Finland og hun hadde vært gift. Men akkurat da hun hadde sagt det, kom læreren inn i klasserommet igjen. For å si det sånn brant vi ikke akkurat for å lære italiensk, men for å høre mer om Melissa. Resten av timen kunne vi knapt vente med å få høre mer. Stakkars Melissa! Etter timen var over buset vi ut med store spørsmål (som man egentlig ikke spør noen man møter for første gang om). Hun snakket og fortalte, og vi lyttet med store ører. Melissa er altså fra Malaysia. Hun reiste til Finland da hun var 18 år og giftet seg med en som var året yngre (!). Skal innrømme at jeg var litt fordomsfull og hadde sett for meg en 50 år gammel finsk griskaill. Hun bodde i Finland i tre år før hun havnet i De Arabiske Emirater. Hvordan vet vi ikke. Deretter møtte hun en fra Roma på internett og reiste til Roma. Melissa har bodd hos kjæresten nå i seks måneder. Noe som gjør henne verre enn oss med italiensken. Hun snakker ikke et ord italiensk etter seks måneder, og vi har jo bare vært her i fire... Eller her i Roma gjør hun absolutt ingen ting. For å si de sånn, vi gleder oss til neste time! Vi sitter med så mange spørsmål og ha mye vi lurer på. Historier som dette tar jo helt pusten fra oss staute nordmenn. Det var alt for denne gang! Lekser skal gjøres og i morgen skal jeg jobbe en time ekstra. God kveld alle sammen :)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar