Tolv timer unnagjort

Jeg er ferdig med tolv timers arbeid. Hodet er nok litt tyngre enn hva det pleier, men det går overraskende greit. Tiden går utrolig raskt, og plutselig er klokken ni. I dag har Sabrina spurt mye om Norge og hvorfor jeg skal dra hjem. Samtidig sa hun at hun skulle gjemme seg i kofferten og bli med til Norge. Hun fant ut at det kunne bli litt skummelt, så Michela måtte bli med hun også. Fint å vite at jeg blir satt pris på og at de gleder seg til at jeg skal komme tilbake. For jeg må støtt og stadig garantere at jeg kommer tilbake på nyåret. Det er jo ikke bestandig like greit for en treåring å skjønne at man kommer tilbake. Michela derimot er lykkelig uvitende. Hun har begynt å si navnet mitt, men jeg lurer på om hun tror det betyr godteri... Jaja, morsomt er det nå uansett at hun kan si "Anna" ;) Ha en riktig god natt!