Helgas kjoledrøm

Søndag gikk turen til markedet i Trastevere. Ny runde med buss, metro og tog. Lurer egentlig på hvor mye tid jeg har brukt på offentlig transport siden jeg kom hit(?), og ikke minst hvor mye tid som har gått med til venting... Selv om vi var her for noen uker tilbake, ble vi igjen overrasket over hvor stort markedet er. Hele tiden finner man nye gater hvor bodene fortsetter ut til intet. Vi har sikkert kun sett halvparten, men vi er ikke bekymret av den grunn. Ikke alt er verdt å se heller. Helga hadde et formål med dagen, men fant ikke helt det hun lette etter. Derimot fant hun lykken hos en mann som solgte stoff. Han hadde mange forskjellige stoffer som kostet fra 2 euro til 4 euro per meter. Ikke noe å si på det. Helga var som et stort smil der hun fortalte ivrig hvor mange meter av hvert stoff hun skulle ha. Posen ble bare større og større. Så nå er det bare å bestille kjoler! ;) Hun snakket ikke om annet enn å komme hjem til jul og symaskinen. Alt annet om jula som vi har snakket og gledet oss til, ble glemt i noen timer. Hun har til og med sikret seg stoffet til sommerkjolen 2010! På meg ble det 1,5 meter av et nydelig stoff til noen puter som jeg sikkert aldri kommer til å sy ;p Men fint var det!

Etterpå dro vi hjem for litt avslapping. Hjemme hos meg var det liv og røre. Judy hadde kommet seg på beina, og du kan nå tro hvordan to jenter på ett og tre år var etter tre døgn innestengt i huset med film og tv. Kan trygt si at energinivået var rimelig høyt. Det er alltid så trivelig å komme inn døra etter å ha vært ute. Hver gang jeg åpner døra, kommer jentene løpende mot meg for å gi med en klem (riktig nok løper hun på tre litt raskere enn hun på ett, men hun kommer stabbende etter hvert hun også) ;) Helga har også begynt å få den velkomsten når hun kommer på besøk.

Senere på kvelden dro vi til PizzaRé for et bedre måltid. Noen som gjetter hva Helga bestilte??? Tro det eller ei, hun spiste spaghetti med muslinger. Det var til og med et bevisst valg! Må si at hun imponerer her nede, ser lite til den kresne jenta som rynket på nesen med en gang noen hørtes fælt ut eller om det var noe nytt. Ikke minst når det gjelder grønnsaker. Tror hun har blitt overrasket over seg selv over hvor mye som faktisk er godt. Der kan man de, det lønner seg alltid å smake på ting før man sier at man ikke liker det. Det er vel et vanlig fenomen, men Helga har i hvert fall fått øynene opp for nye ting. Et stort steg for ei frøken som kan spise taco hver eneste dag.